Klassejustis

Bare tre av ti tror på hjelp fra politiet, noe leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener er et alvorlig faresignal. (Artig nok hadde Oslo Høyre samme undersøkelse, publisert 6. september, men mediene tok heller idèen og lot være å følge opp saken fra oss, ser det ut til)

Jeg ville endret "tror", til vet. Borgerne vet nå at de ikke får hjelp. Svarene de får fra politiet er: "Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre" - når man ringer etter å ha blitt slått ned, "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev", når posten på Grønland ringer og forteller at dealere veier dopet sitt på brevvekta, og "Ikke vårt område," når borgere spør uniformert politi i gata hvorfor de ikke griper inn i narkodealingen som foregår bare meter unna.

Syklister, derimot, har de tid til å ta.

Det hjelper lite at Arne Johannessens medlemmer hele vårparten gjennomførte ulovlige aksjoner, med sykemeldinger og manglende oppfølging av saker. Dette er ikke manglende ressurser, dette er manglende vilje. Neppe blant vanlige politifolk som ønsker å gjøre jobben sin, men blant ledelsen i både politi og fagforbund.

Eneste grunnen til at folk jeg kjenner anmelder forhold, er når de må ha dokumentasjon til forsikringsselskapet. Utover det har de ingen tro på at politiet en gang dukker opp, eller leser anmeldelsen for den saks skyld. Det burde være et signal når åpenlys narkoomsetning foregår meter fra uniformert politi. Folk vet de ikke reagerer. Da kan man jo gi faen.

Hva etterforskes i Oslo? Vinningskriminalitet og innbrudd med tap av verdier for over 100 o00 kroner?

Som Erling Lae pleier å si: DET er klassejustis, det!

Les også:
Ingen rett til sikkerhet i Norge?
Mindre vold av statlig leggetid?
Storberget burde jages
Krimkonkurranse