Trangsynte velgere - eller foraktfulle politikere?

Samme dag som Sir Alex Ferguson omfavner Labour under valgkampen i Storbritannia, scorer Gordon Brown selvmål ved å kalle en arbeiderpartivelger for trangsynt. Det i seg selv burde egentlig ikke være en nyhet. Mer interessant er hans spørsmål om hvem som hadde latt kvinnen komme i kontakt med han. De som fortsatt tror at politikk og valgkamp handler om at folk flest kommer til ordet tar skammelig feil. "Folket" er silt ut og valgt etter hvordan de kan få kandidaten til å fremstå mest sympatisk. Å da møte egne "trangsynte" velgere fra arbeiderklassen som stiller helt legitime spørsmål om de stadige skatteøkningene som går utover vanlige folk og den økte innvandringen kan selvsagt være beklemmende. Journalister er jo altfor dannede - eller fjerne fra folk flest - til å gjøre nettopp det.

Alex Ferguson er bragt inn i et mediastunt for å gi et ekstra løft til Labours kampanje for å nettopp oppmuntre vanlige arbeidsfolk til å stemme på dem. Ferguson kritiserer David Cameron for å kun "helping his own sort" - altså ivareta de rike og priviligerte.

At Alex Fergusons selv tjener rundt en million i uka for å trene drittunger med ego på størrelsen med Sponheims for å sparke ball til en ukelønn som overgår en norsk statsministers årslønn gjør han jo desto mer representativ for de "trangsynte" velgerne som Brown så åpenbart forakter, eller hva?