Fordi vi fortjener det

Det er kvinnens skyld at mannen slår. I hvert fall hvis man skal tro psykiater Dag Coucherons innlegg i Dagsavisen i dag. Under tittelen "Kvinnelig voldsutøvelse" beskriver han den mentale torturen vi kvinner utsetter menn for, gjennom ustanselig kritisere dem for deres utilstrekkelighet.

Gjennom kommentarer som "Og nå klarer du ikke engang å skaffe deg en jobb!" og"Må du bestandig komme for sent?" tapper vi mannens selvrespekt og livsglede på en slik måte at dersom han ikke synker hen i apati, så vil han til slutt slå. Eller drepe.

Coucheron beskriver en virkelighet der mannen skyldbetynget dyrker sine laster på internett, og skynder seg å slå av pc'en når han hører kvinnen ankomme travelt med to barn under armen og slå igjen ytterdøren. Hun frustreres over at mannen rett og slett ikke er mer kvinnelig, som i Coucherons verden betyr å ta ansvar, vaske gulv, rydde i skapene og ta seg mer av barna.

Ifølge Coucheron er det kvinners høye forventninger til mannen som gjør at hun forvandles til en sutrete bitch som hakker på den forsvarsløse mannen. Mens kvinner er travle karrierekvinner som i tillegg til krevende jobber må ta seg av alt i hus og hjem, fremstilles menn som ubrukelige tufser som ikke duger til noe. De "høye forventningene" ser ut til være uoppnåelige krav om at hun vil at han skal ha en fast jobb, ta ansvar i hjemmet og av og til hente ungene i barnehagen. Det er jo nesten et under at ikke flere kvinner slår og dreper.

Kvinnen skal stilltiende akseptere at mannen er en arbeidsledig latsabb som ikke gidder å gjøre noe hjemme og alltid kommer for sent til avtaler. Påtaler vi dette, er det mental tortur mot mannen. Og mens denne mentale voldsutøvelsen er usynlig, vil merker etter slag og spark mot kvinnen synes. Dersom mannen finner seg i kritikken blir han en tøffelhelt som mobbes mer. Reagerer han på den eneste måten han kan, nemlig gjennom vold og drap, så kan han straffes for det.

I 2009 så er det altså fortsatt slik at det er kvinnens skyld at hun blir slått, voldtatt og drept. Med full jobb, totalansvar for barn og hjem, og av og til også med forsørgeransvar for menn som ikke gjør annet enn å dyrke sine laster på internett, så er det ikke så rart at vi fortjener det.